Svalbard FK hentar heim sigeren i kjempethriller!

Barske: Svalbard FK tok til slutt knekken på meksikanarane fra tacoland i ein kjempethriller! (Eg hadde ikkje bilete av alle Isbjørnane i bar overkropp, beklager. Merk for øvreg kem som er mest solbrun. Kudos til han. Han er også litt barsk han bak Verdensvande Snorre).
Igjen, Svalbardbloggen velje å hylle det som ikkje burde vera noko sidemål! Det er tale om nynorsk, sproget med enormt fokus på "-ar"endingar! Ein pressemelding i frå mållaget seier følgjande:
"Likestilling for nynorskbrukarar: Vi nynorskbrukarar blir langt meir diskriminerade enn homoar og utlendingar! Homoar og utlendingar er fødd som homoar og utlendingar, og vi er fødd som nynorskbrukarar!"
Hausten har kome til Dei Forente Statar, det er ikkje lenger hett med moglegheitar for solbading og nakne kroppar. Svalbardgutane troppar opp i hettegensrar og regnjakkar for å holde kroppane sine varme før kamp, vi driv jo ikkje med oppvarming.
Journalisten registrerar at tilskueroppmøtet denne gongen er ganske enormt.
"Du har så jævlig blondinefetish! Du nevner aldri brunetter i kampbloggene!" - Ragnhild på facebook etter forrige kamprapport.
Grunnet press må eg innrømme at tilskuerane består av både pene brunetter og blondiner, omtrent slik
Omtrent like vakre: Det kom også brunettar på kampen. (Merk: eg berre spøkar, brunettane våre er kjempepene dei også).
Lagoppstelning Svalbard FK: FleksiBørni, Backstreet-Simen, Verdensvande Snorre, Dolph Lundgren, Gazza, Manager-Even, Freddy Dos Martin, JonKanon, Olav Benjamins (comeback!) og Journalisten.
Lagopstelning Caifanes (Mehico): Tacos, Nachos, Fajitas, SuperNachos, Enchilada og Jalapeños.
Svalbard startar i ukjent formasjon siden Dolph Lundgren er opptatt med å banke livskiten ut av Rocky Balboa og Gazza antageleg tar kokain bak ein busk. Backstreet-Simen startar i midtforsvaret, Verdensvande Snorre på midten og JonKanon i angrep! Svalbard byrjar med høgt press, og det er tydeleg at gutane er arrogante etter dei siste kampars storsigrar.
0-1: Pokker! Det nykomponerade forsvaret er ikkje klare for bakromsballar! Caifanes slår i bakrom, og der lurar SuperNachos. SuperNachos får noen meterar på Backstreet-Simen som må snu seg. Dette førar til at SuperNachos enkelt kan kontrollere ballen og senda han vakkert i mål bak fleksiBørni! Svalbard FK er jo dei som skal slå langt, vi er jo nordmenn! Dette er ikkje tilfelle, Svalbard FK blir fullstendeg flabbergasta av langpasningane, fansen er vantro, har Svalbardgutane møtt sine overmenn?!
Vantro: Svalbard FK ligger under for fyste gong på lenge. Gutane er oppgitte no.
Svalbard FK skapar ein kjempemoglegheit like etterpå, Freddy Dos Martin raidar nedover kant, inne i feltet gæmblar ein motorisk ustabil Journalist som faktisk treff ballen, men Fajitas i målet får ein hånd på lærkula! Attacket endar i ikkje noko!
Annulering! Igjen kjem Caifanes gjennom i bakrom, denne gongen ved Tacos (som fekk tilnavnet fordi han falt lett og fekk kjempevondt ved den minste berøring, porøse møkkamann!). Tacos er aleine med FleksiBørni, FleksiBørni går elegant ned, men ballen sprett opp i Tacos igjen som enkelt ekspederar ballen i mål! Tacos jublar som om han skulle fått rømme på kjøttet sitt, men kva skjer!??! Dommaren veljar å annulere målet for hands. Vi har ikkje tilgang til reprise, men hvis det var hands var det i så fall skrekkeleg utilsikta! Heldigvis var Tacos såpass pikk at det var pur glede at dommaren annulerte.
Gult kort Caifanes! Taco klippar ned Manager-Even på stygt vis og belønnas med gulkort (eller "gold" som de seier her i Junaiten). Journalisten humrar siden han slapp unna med ei styggare Tacotakling bare minuttar tidlegare. Knis.
Skratta og lo: Det ga Journalisten glede at Taco fikk gulkort.
Pause! Svalbardgutane er i limbo, vi har ikkje kontroll på kampen og ei heller samspelet i orden. I pausen kjem det naturlegnok taktiske inspel og Journalisten har blitt om til drittsekken han er når han verkeleg vil vinne. Dette betyr at han ikkje pratar med fansen denne gongen, men heller bevitnar alle dei taktiske innspela. I retrospekt kan det bekreftas at inspela var av varierande kvalitet, men vi blir igjen enige om å: SKYTE! Ikkje ulikt sist gong der, altså.
Svalbardgutane er tende no, men ikkje på den erotiske måten, her ønskas nærkontakt og kvesting av skitne meksikanske menn! Ein ivrig Journalist skrider ut på bana med dei andre isbjørnane like etter. Det einaste som er synd er at pausa varar i fem minuttar te! Det drit vi i, vi blir på bana og peppar kvarandre opp med "kom igjen, gutar!".
Andre omgang blåsast i gong!
Svalbardgutane stormar i angrep no! Men Caifanes er ikkje ufarlege inspirert av ein god Taco. Vi klarar imedlertideg å kontrollere han, og vi startar vårt eiga spel!
1-1: Det visar seg at skytetaktikken igjen bær frukter! (Kvifor i helvete foreslår me andre ting?). Ole mottar ballen på rundt 11,34 meters hold og leg an til skudd! I bakgrunnen kan ein høra Dolph "nei Ole, ikke der!". Om han tenkar på korvidt Ole ikke bør skyte, eller om han siktar til noko privat som skjedde mellom dei to ein sen høstkveld vitast ikkje. Ole går uansett si eiga vei og strekk ut sin venstrefot i en perfekt flex mot den runde kula! Skotet er ikkje utagbart for Fajitasmålmannen, men det er overraskande og susar inn i nærmeste hjørne! Ole er helt, fansen er ekstatiske, Journalisten vil stryke brystet sitt mot Ole sitt på mannleg vis! Ole er best, alle elskar Ole! OLE, SEIER EG! OLE!!!!
Kjærleik: Sjå kroppsbeherskelsen, sjå høgre arm peikar mot mål for å signalisere kor ballen skal, sjå dei sprikande fingrane på venstre hånd som sikkert har ein eller anna funksjon dei også, og ikkje minst; sjå godfoten!
Meksikanarane er rysta, dei gjør feil og langpasningstaktikken deira funkar ikkje like bra lenger fordi vi tettar igjen der bak. Det er alltid viktig å tette igjen der bak. Man skal passe seg for at noen snik seg inn der bak.
2-1: EKSTASE! Svalbard rullar opp eit praktangrep (Journalisten hugsar ikkje om dette var tilfelle, men det som skal skrivast videre er i alle tilfelle sanning). Ballen slås inn i feltet, Verdensvande Snorre får den, det virkar som han mistar kontrollen, men så: Verdensvande Snorre gjør ting han ikkje kan og flikkar ballen på magisk vis gjennom til Backstreet-Simen. Det er ein strålande pasning, den beste nokon har sett Verdensvande Snorre gjera! Han er konge no, Snorre, konge! Men; arbete gjenstår! Backstreet-Simen gjennomførar eit silkemykt mottak og dundrar ballen i netttaket! Til tross for total isolasjon heile kampen visar vår toppscorar seg slik toppscorarar ofte gjer: Dei får ikkje tilstrekkeleg støtte, men når dei får moglegheiten scorar dei! Backstreet-Simen får ein klem, alle er glade no!
Resten ut av kampen er ein stillingskrig utan like! Dolph Lundgren får fullstendeg panikk der bak ved ei anleiing!
"Ikke begge, IKKE BEGGE, IKkE BeGgE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!"
Dolph hylar og skrik, Journalisten blir litt irritert siden eg tross alt er på kjempeløp fremover og backen på den andre sia held igjen der bak. Det visar seg at Freddy Dos Martin har kome inn på høgrebacken og plutseleg står ved siden av Journalisten i meksikanaranes straffefelt! Plutseleg ger utsagnet "IKKE BEGGE!!!!" meining! Dolph er plutseleg uten selskap der bak! Forvirringa er total, eg hatar Martin fordi han er udisiplinert på backen og ensar ikkje at eg naturlegvis er akkurat det same sjølv! Flaks for oss blir det ikkje noko av den spanande henninga, og vi er dødsgode der bak resten av kampen.
Dommeren blæs av! Svalbard FK har vunnet thrilleren av alle thrillere! Det er tid for skikkeleg celebrasjon! Alle pikene på tribona jublar og skrattar og ler! (Igjen; dei brune er også pene). Igjen er det kake som smakar betre enn samleie og livet glisar! Digresjon: Samleie er ikkje alltid ein fest for smaksløkane, så om nokon har vert borti groteske, kroppslige, smakar under samleie beklagas det, kakane var i alle tilfelle gode.
Etter kamp oppstår DRAMATIKK! Etter at alle har forlatt Maxwell og spaserar hjemat skjer det noko dramatisk! Journalisten får eit kjempeproblem! Etter ein dag beståande av 8 koppar kaffe, frokostblanding med nøttar og chilibasert mat til både lunsj og middag i tillegg til svært gode kakar må det plutseleg dritast! Skikkeleg dritast! Det er eit stykke tilbake til Maxwell, og Journalisten velger å vente til han kjem til eit lite kafédistrikt like borti hogget! Journalisten nærmar seg no, kniping (der bak(!)) står på agendaen og det er ikkje lengre gange, det er tripping;"Snart skal kroppen befris!"
Men:
DRAMATIKK 2: KAFÉANE ER STENGDE!
"Kva skal eg gjera no?!?!" Det er ein halvtime heim og intet sted å befri seg sjølv på vegen. Journalisten vil ikkje drita på seg i offentleghet, det er tross alt folk rundt! Det vedtas å spasere opp i bakkane på veg heim. Det er i det minste meir isolert. Det går ikkje bra no. Det visar seg fort at det å gå i oppoverbakke ikkje hjelper på dritetrangen. Om det har noko med at man lenar seg fram og stikk rumpa ut når man fortar seg i oppoverbakke er uvisst. Uansett; Journalisten er nesten halvveis, det knipast meir enn Dolph Lundgren ville gjort i Castro!
Knipe: Hvis denne herremannen hadde trua med ein stiv tissefant hadde sjølv Dolph knipi igjen! Fargede menn skal visstnok vere rikelig utstyrt sjølv om man aldri går back når man først går black! (Man går vel strengt talt ikke bort frå dritetrang heller, vi menneske drit jo rett som det er sjølv om ikkje det er like kritisk som no).
Krisen er et faktum, Journalisten kjem garantert til å drite på seg, det er ikkje lenger mogleg å gå! Men kva er det som skinn der borte i vegkanten ved siden av eit nedslitt hus?!?!! Jo, ein BAJAMAJA (les: portabel utedo). Noen (antageleg) meksikanarar har sat der når dei bedrev arbete på huset ved siden av! Motvilje mot utedo og drømmar om klosett leggast til side, gjøre-på-seg-alternativet er mykje værre! Men, det oppstår et problem, det er jo ikkje lys der inne! Opptur ein: Journalisten får en idé: Journalisten finn frem mobilen og set skjermen på maks lysstyrke. Lyset fra mobilen er akkurat sterkt nok til å kunne sjå kor hullet man gjer fra seg befinn seg, og i tillegg også kor toalettsetet befinn seg (ekstra flaks siden det ikkje var slått ned på forhånd!). Men, nok et problem meldar seg, er det dopapir i ein forlatt utedo?! Opptur to: Det er også dopapir! Det visar seg at denne kvelden kun byr på positive opplevelser med meksikanarar! Først seirar man i det fagre spel, også har dei sanneleg satt ein dass tilgjengeleg for dei som opplever avføringsbasert krise! Krisen avverges slik dritekrisar stort sett gjer, og Journalisten trippar nøgd heim til ein pils og god musikk.
Flaks: Det var Journalistens dag i dag. Herregud, for ein herleg dag.




























